Aleksander Stav og Lars Skjelbreia: Landet som ikke er
Kunstprosjektet Landet som ikke er av Lars Skjelbreia og Aleksander Stav ble offisielt åpnet 25. juni 2019. De to scenarioene er inspirert av Kåre Tveter og hans mange turer til Svalbard, og har fått navn etter Tveters favorittdikt.
Rundkjøringene ligger i et område med blandet trafikk. Det var derfor et ønske å få frem et kunstprosjekt som fungerer godt både for bilister og myke trafikanter som ferdes i området.
Det var et mål at kunstprosjektet skulle fremstå som et selvstendig og tydelig samtidsuttrykk på høyt kunstnerisk nivå. Og at det skulle oppleves som uventet og overraskende for stedet.
Etter at vinnerprosjektet var kåret fulgte en periode med teknisk og kunstnerisk videreutvikling. Det var en lang og utfordrende prosess å komme frem til egnet teknisk løsning for innfesting av skulpturenes ulike elementer, fundamentering, vindberegninger, belysning osv.
Parallelt med arbeidet med de tekniske problemstillingene, produserte kunstnerne de rent kunstneriske elementene til skulpturene. Det var omfattende håndverksmessige prosedyrer med modellering av individuelle rever og et utvalg av ulike fugler, med støping og etterarbeid. Som et element i den helhetlige komposisjonen i hver av rundkjøringene ble det benyttet lokal stein hentet ut fra Odal Grus på Skarnes og transportert til stedet.
Landet som ikke er har blitt lagt merke til langt utover regionen. Tilbakemeldingene vitner om at kunstprosjektet oppleves som uventet og ”annerledes” for en slik setting, og vekker mange positiver reaksjoner i fagmiljøene.
Samtidig har det vært et stort engasjement og aktiv meningsutveksling og synspunkter på prosjektet i sosiale medier og i lokalpressen.
Juryuttalelse for prosjektet:
Landet som ikke er bygger konseptuelt på scener fra naturen med arktiske rever som hovedelement i den ene, og ryper i virvlende flukt i den andre rundkjøringen – begge utført i hvitlakkert epoxy og glassfiber.
Scenen med revene settes inn i et konstruert landskap bestående av store naturlige steiner, fortrinnsvis hentet fra nærområdene. Scenen med rypene spiller seg ut i luften omkring en 7 meter høy midtstolpe sentrert i rundkjøringen. Kåre Tveters karakteristiske formidling av lys er også en inspirasjon som kunstnerne ønsker å trekke inn i prosjektet ved å tilføre en myk pastellaktig lyssetting som reflekteres i de hvite overflatene.
Hver av rundkjøringene fremstår som selvstendige verk, men juryen opplever samtidig en sterk forbindelse og spenning mellom dem. Verkene har klare, sterke silhuetter som formidler energi og tilstedeværelse. Kunstnerne har maktet å skape opplevelse og engasjement på ulike nivåer av fordypelse. Dette er imidlertid en kvalitet som ligger i det distinkte uttrykket i hvert enkelt element og en finstemt sammenstilling av disse elementene som ved en eventuell realisering må ivaretas ute i landskapsrommet. Det vil også være nødvendig å videreutvikle lyssettingen slik at den bidrar til opplevelsen på en diskret måte. Slik juryen ser det ligger det en utfordring i å balansere lyssettingen mot strølys fra omgivelsene og i å unngå det banale.
Den tekniske fremstilling av verket er basert på solid håndverksmessig erfaring med modellering og støping i det aktuelle materialet. De praktiske og tekniske sidene av montering og fundamentering virker enkel og realistisk, men juryen stiller spørsmål om rørdimensjonene eventuelt kan reduseres noe. Juryen vurderer prosjektet som fullt ut realiserbart innenfor den økonomiske rammen. Vegvesenet har ingen innvendinger ut ifra trafikale hensyn, men påpeker at man må være oppmerksom på faren for klatring i tverrstagene på fugleskulpturen.
